I dag er det nøyaktig ti år siden ble jeg oppringt av en journalist i NRK som inviterte meg til å komme i studio: Forfatteren jeg hadde forsket på siden begynnelsen av nittittallet, Jean-Marie Gustave Le Clézio, hadde vunnet nobelprisen i litteratur. Det ble starten på en spennende høst med nye formidlingsareaner. Å formidle Le Clézios mangefasetterte, lekne, interkulturelle og grunnleggende humanistiske forfatterskap til et stort publikum var en lærerik fest. Å lese Le Clézio oversatt til norsk for første gang var en språklig berikende oppdagelse. Formidlingsferden ga meg innblikk i varierte former for lesning som en skapende prosess. Det beriket utforskningen av et spørsmål som har opptatt meg hele mitt yrkesliv: Hva gjør en litterær tekst skapende og hvordan skjer dette møtet mellom tekst og skapende leser? Dette førte til at jeg opprettet bloggen Lesende skrivende i 2011 og året etter startet arbeidet med en bok bestående av lesende samtaler. Høydepunktet under denne ferden inntraff en junidag i 2010 da Le Clézio gjestet Norge og jeg fikk den store glede av å intervjue ham i forbindelse med lanseringen av biografien Diego og Frida på norsk.